Det er menneskelig å ha en dårlig dag av og til. Jeg elsker positiv tenking, og vet at hverdagen blir mye bedre dersom jeg klarer å fokusere positivt. Men noen dager er det vanskelig, og noen dager er det umulig. Og det må være greit. Noen dager ligger jeg på sofaen med så mye smerter at jeg ikke klarer å gjøre noe av det jeg har lyst til. De dagene har jeg nok med å fokusere på å puste, og da er det ikke så enkelt å tenke på alt jeg kan være glad for. Selvfølgelig har jeg kjempemye å være takknemlig for , men der og da har jeg nok med å komme gjennom dagen.
Sånne dager er det greit å si at nå har jeg det vanskelig, i dag har jeg en dårlig dag. Det betyr ikke at jeg skal slutte å tenke positivt, men det er greit å si det som det er. Noen dager kan jeg også kjenne på at det er vanskelig å ikke klare det jeg klarte før. Jeg savner for eksempel å kunne være med på flere aktiviteter med familien og jeg savner å være danse-instruktør. Men akkurat nå klarer jeg ikke det, sånn er det bare.
Jeg elsker bildene og sitatene til Bjørg Thorhallsdottir, og en dag jeg syntes litt synd i meg selv slo jeg opp på en tilfeldig side i en av bøkene hennes. Der sto det » Når du står til halsen i dritt, må du ikke henge med hodet.» 😀 Jeg begynte å le og tok hintet. Dagen ble med en gang bedre.
Kunsten er altså å kunne ha en dårlig dag, uten å bli værende der. Mitt triks er å prøve å komme meg ut så fort det lar seg gjøre. Naturen gir meg mye. Hvis jeg klarer å komme meg de få skrittene ned til bergene ved havet, vet jeg at jeg vil føle meg bedre etterpå. Hvis det blir for langt, hjelper det også å bare sette seg ute på verandaen. Der er det fint å sette på en fin guidet meditasjon på øret, mens jeg får frisk luft. Det er også god medisin å være sammen med gode mennesker eller gjøre andre ting som gjør meg glad.
«For hvert minutt jeg bruker på å være frustrert over ting jeg ikke kan forandre, mister jeg tilsvarende tid med glede.» Bjørg Thorhallsdottir.
