Si meg hva du jobber med og jeg skal si deg hvem du er.
Hva du jobber med, har ofte blitt den viktigste faktoren for å beskrive hvem du er som menneske. Mange ganger kan jobben din si litt om hvilke interesser du har. Men ikke alltid.
På Gran Canaria er det fornærmende å begynne en samtale med å spørre hva du jobber med. Det har vært nedgangstider i økonomien. Ikke alle har jobb. Mange av de som har jobb har kanskje ikke jobben de drømmer om. Der er det vanlig høflighet å begynne med å spørre om familien. Har du partner, barn eller søsken? Har de det bra? Har du det bra?
Når jeg skal hilse på mennesker jeg ikke kjenner, begynner ofte samtalen med å spørre hva jeg jobber med. Da stopper den gjerne opp når jeg svarer at jeg er ufør på grunn av revmatisme. Jeg skjønner at det er vanskelig å komme med oppfølgingsspørsmål til det.
Med årene har jeg lært meg til å bare skifte tema, og se humoristisk på det hele. Men i starten var det litt sårt for meg. Jeg syntes det var trist at folk ikke tenkte at jeg kunne være interessant som menneske bare fordi jeg ikke var i en interessant jobb.
Nå vet jeg at det som regel ikke er det som er årsaken til at samtalen stopper opp. Folk blir usikre, og vet ikke hva de skal si. Det er så innarbeidet i kulturen vår å definere mennesker etter yrke. I hvert fall er det blitt så vanlig å starte en samtale med spørsmål rundt yrke, at folk ikke vet hva de kan snakke om hvis du svarer at du ikke er i arbeid.
Jeg håper at vi også i Norge kan begynne å dreie samtalen mot mer mellommenneskelige tema. Det er spennende å høre andre fortelle om hva de brenner for, uansett om det er jobb, famile, venner eller fritid.
Jeg håper du har noe du føler lidenskap for i livet ditt, og at du omgir deg med gode mennesker som løfter hverdagen din.
Jeg ønsker deg en inspirerende uke!
